Haberler
Haber Kaynaðý Seç

 

Skriver om det mørke Tyrkia

– Jeg går hånd i hånd med leseren

Asli Erdogan er en forfatter
som skriver om tortur, død og
menneskelige tragedier. –For
meg er det en del av det å være
tyrkisk, sier hun

Lillehammer
Den vevre kvinnen nærmest klamrer seg
til sigarettpakken. Insisterer på å sitte
ute i den klare luften på Lillehammer.
Der kan hun røyke, selv om hun dermed
også fryser.

– Jeg fikk faktisk Tyrkias viktigste bokpris.
Men noen mente alvel at setningene
var for sterke, for metaforiske. Det
fikk meg til å se meg selv på en ny måte.
Jeg tenkte, jeg skal virkelig forsøke å bli
enklere, lysere. Men jeg nærmer meg
tross alt alltid mennesker med maksimumrespekt.
Jeg går aldri inn i et torturkammer.
Jeg tar bare leseren med inn i
en korridor hvor han eller hun hører
skrikene. Jeg forteller ikke leseren hva
som skjer. Jeg bare går hånd i hånd.
Hovedgjest på Lillehammer. Asli Erdogan
(44) holder denne uken årets hovedforedrag
på Lillehammer Litteraturfestival.
I hjemlandet er hun en kjent forfatter
og spaltist. To av bøkene hennes er
kommet på norsk, snart kommer den
tredje. Gyldendal har gitt ut romanen
Byen med den røde kappen (på norsk i
2004) som kritikerne hyllet som et mesterverk.
I fjor komDen mirakuløse mandarin,
en bok som er en blanding mellom
en roman og et prosadikt.

– De to bøkene som er kommet på
norsk, skrev jeg da jeg var ganske ung.
Det handler mye om å leve i eksil. Jeg
måtte dra fra Tyrkia. Først jobbet jeg som
fysiker på Cern i Genève.(Den europeiske
organisasjon for kjernefysisk forskning.
red.anm.)

– Jeg trivdes ikke i det yrket, i det miljøet.
Jeg jobbet om dagen og skrev om
natten. Senere måtte jeg flykte fordi jeg
levde sammen med en gruppe afrikanske
immigranter i Tyrkia. Jeg beskrev
rasismen og brutaliteten mot de svarte.
Jeg skjønte at jeg komtil å kommei trøbbel,
havne på listen over de mange savnede
i Tyrkia. Jeg dro faktisk så tidlig at jeg
gikk glipp av å være der da jeg debuterte.
Det er en viktig tid for en forfatter.
I dag lever Asli Erdogan i Istanbul.
Avhengig av Istanbul. – Istanbul er
avhengighetsskapende. Hvis du er født
der, så blir du der. Den er forskjellig fra
resten av Tyrkia, samtidig som den representativ
for resten av landet.
Erdogan har det fremdeles problemer i
Tyrkia.Hun er en anerkjent spaltist,men
ble sparket fra avisen og må i dag skrive
for en kurdisk avis. Mange av emnene
hun skriver om er omstridte. Selv kommer
hun fra en sekulær familie i Istanbul.
Moren var av jødisk slekt, men Erdogan
er oppvokst uten religiøs bakgrunn.

– Hvorfor skriver jegommenneskelige
tragedier? Det er fordi jeg bor i Tyrkia.
Særlig som spaltist har jeg møtt folk som
er mye mer traumatisert enn meg. Jeg
har respekt for kvinnene i Tyrkia. Min far
har nylig sittet i fengsel. I fengselet møtte
jeg en kvinne som komdit hver uke Hun
gråter stille. Hun besøker sin seksten år
gamle sønn. Han skal sitte der i ni år.
Hun kommer til å komme hver uke i ni
år.

Kvinne = skyldig. Erdogan vil ikke
gjøre kvinners stilling til en hovedsak i
sin skriving.Men privat er hun blitt medlem
i en organisasjon som er mot vold og
for kvinners rettigheter.

– Jeg kommer fra en moderne familie.
Men tidlig oppdaget jeg at det å være
kvinne i Tyrkia er forskjellig fra å være
kvinne i Europa. Vi diskrimineres i høy
grad. Det finnes en organisert brutalitet.
Antall drepte kvinner har økt katastrofalt
de siste fem årene. Det er mange
grunner som den økonomiske krisen og
at samfunnet forandres og kvinner spør
etter mer frihet. Å være kvinne er annerledes
enn å være svart. De var voldsofre
bare fordi de var svarte. Som kvinne kan
du være trygg hvis du vil spille rollen,
men hvis du vil forandre den lille firkanten
som er gitt deg, er du i stor fare. I Tyrkia
er du skyldig for det meste, bare fordi
du er kvinne.
Den tyrkiske forfatteren Asli Erdogan holdt ukens hovedforedrag under
Litteraturfestivalen på Lillehammer.

27.05.2011
NORVEÇ
KAJA KORSVOLD


 

Haberler Biyografi Kitaplar Fotoðraflar Röportajlar Köþe Yazýlarý   Ýletiþim Ana Sayfa
Design by medyanomi