Rystende sterkt

BOK: Hva er virkelig? Hvordan trenge inn i det vlrkelige? Og hvordan formülere virkellgheten. Dette er sporsmâl Asli Erdoğan praver â besvare i sin helvetesroman fra Rio; «Byen som slenger menneskene rundt seg som soppel.»
Fysikeren Erdoğan er den forste kvinnelige tyrklske forfatteren som er direkte oversatt tll norsk. Og hun er et naermest rystende bekjentskap.

Jeg dorVi folger den tyrkiske bestebarnsjenta Ozgur, som lik sâ mange andre ungdommer har tatt seg en tur til Rio. Men Ozgur vil mer enn â se rike og vakre brasillanere danse pâ Copacabana. Hun bosetter seg i en av Rios mange slumstrok (eg. favelaer, som betyr «jeg d0r»). Her flyter kloakken âpent i gatene, den stillestâende heten er naermest uutholdelig og fuktlgheten sâ hoy at alt gâr i opplosning. Her blir smâgutter voldtatt fra de er fem. Nâr de blir eldre «kler (de) seg som rappere, brisker seg som Hollyvvood—gangstere og d0r som fluer.»
«Denne byen drepermeg (...), hverdag, hvert eyeblikk, dreperden megpâ aile mâter» , sier romanpersonen. vel blir hun. Hun blirfordi hun bokstavelig talt er «d0delig» forelsket i Rio. Men fremst av alt for â fullf0re boka «Byen med den rode kappa». For vâr roman er en roman i romanen, der vi f0lger en halvdokumentarisk fiktiv forfatter (Ozgur) mens hun skriver boka vi leser (om O.). En dobbel bokforing som viser Ozgur (Erdogans) paradoksale aarend: Hvordan sklldre en oppdiktet virkelighet som er sannere enn den overflatiske virkeligheten som omgir oss.

UbarmhjertigSamtidig er det en veloversatt roman om â leve sin roman — eller skrive sitt liv. Et litteratursyn blant annet vâr egen Ari Behn ogsâ forfekter pâ sin «sterke», men kanskje en smule dekadente mâte. Det er ikke mye dekadanse över Ozgur alias Erdoğan (som selv bodde i Rio og ble «tatt av» skrivingen nâr hun var der for â fullfore sin doktorgrad). Ozgur vet at hennes fattigdom er selvvalgt, og derfor ikke «teller». Hun kommer til kort nâr hun vil beskrive uteliggeren hun skritter forbl pâ gata i Rio. Et menneske sâ doden nasr av sult at han forsoker â spise sitt eget spy: «Jeg mangler fortsatt ord tll â fortelle om han. Jeg er ikke sterk, grusom og barmhjertig nok. Jeg har ikke sulta nok.»