Byen speiler sine borgere

nos Aires, fra Liverpool til Reykjavík.
Det siste betyr at vulkanen
Grimsvötn har sluppet såpass
taket at Hallgrimur Helgason
omsider er på plass i festivalbyen.
DET ER OGSÅ den tyrkiske forfatteren
Asli Erdogan, som i går
holdt årets hovedforedrag. Det
kan være en fascinerende opplevelse
å høre en forfatter bevege
seg inn i dypet av sitt forfatterskap,
slik hun gjorde det i
går. Det er dypt knyttet til byer.
Hun fortalte at det på tyrkisk het
at man var med en by, snarere
enn fra en. Byen er med oss og vi
med den i en viss periode. Men å
leve i en by – for eksempel Istanbul,
full som byen er av «arr,
forfall, fare og dekadanse» – kan
gi en kvelningsfornemmelse, en
opplevelse av at alt er utenfor
kontroll, at byen gnager på sjelen,
av å være innesperret.
IKKE DESTO MINDRE opplever
hun at det å skrive om mennesker
i forhold til byer er en meningsfull
måte å spørre hva som
er virkeligheten. Samspillet
mellom byen og mennesket er
en speillek, et møte mellom det
indre og det ytre, frihet og skjebne,
det hellige og det profane, liv
og død, en selv og den andre. Og
om noen skulle være i tvil, hun
avsluttet med å forsikre at hun
fortsatt har tro på litteraturen –
som en vei til det nærmeste.