Trosser redselen og truslene

I hjemlandet Tyrkia er Asli Erdogan en omstridt forfatter ogde største avisene gjør sitt beste for å overse henne.
– Men da jeg ble hengt ut av ekskjæresten min i en bok, hadde demetervis med spalteplass til rådighet.
Litteraturfestivalen på Lillehammer
Asli Erdogan er den førstekvinnelige tyrkiske forfatteren
som er direkte oversatt til norsk, og er en av Norsk
litteraturfestivals mest profilerte forfattere
Med romanen «Byen med den
røde kappa» fikk hun sitt gjennombrudd
som forfatter internasjonalt
og ble kritikerrost.
44— åringen har imidlertid en fortid
som spaltist i den store tyrkiske
avisen Radikal der hun tok opp
politisk hete temaer som fengsel,
tortur, kvinnemishandling
og kurdernes kamp for sine rettigheter.
Dette har skapt problemer
for henne i hjemlandet.

– De største avisene boikotter
meg. Selv ikke da jeg fikk mitt
gjennombrudd i utlandet, tilgodeså
de meg med en eneste linje.
Det er verre enn negativ kritikk,
sier Erdogan.

— Verre før valget
I dag skriver hun for en kurdisk
avis, men føler seg slett ikke
trygg. Hun peker på at det trolig
er 68 journalister som sitter i
tyrkiske fengsler, og hun kjenner
kolleger som er fengslet uten
rettssak. Gjerne for «kontroversielle
» bøker som ikke engang er
utgitt. I tillegg er hun kvinne, og
det gjør ikke saken bedre.

– Tyrkia er et totalitært regime.
På den Det internasjonale
presseinstituttets liste som rangerer
pressefrihet, ligger vi på
en 119. plass. Det er i samme sjikt
som Iran, sier Erdogan som bor i
Istanbul.
For åtte år siden ga ekskjæresten
ut en såkalt roman, men med
private bilder av Asli Erdogan.
Blant annet fotografier av henne
lettkledd.

– Boka fikk voldsom oppmerksomhet,
og avisene som til
da hadde ignorert meg hadde
plutselig masse spalteplass å vie
denne boka. Oppslag på forsiden
til og med. Det var grusomt
å bli eksponert på denne måten.
Ballettdanser og atomfysiker
Tyrkeren har en karriere som
ballettdanser i et dansekompani,
men måtte gi seg som følge
av en nakkeskade. Og som forfatter
er hun politisk engasjert
og med uredd penn, men i hele
sitt vesen virker Erdogan livstrett
og lut.

– Åh, dere norske kvinner er
så vakre og vitale med de blå øynene
deres, utbryter hun når fotografen
skal ta et bilde av

Gir alt i finalen
En liten forkjølelse stopper
ikke to av Trøndelags
største sangtalenter. «The
Show Must Go On».

Are Hembre og Sunniva Unsgård
rakk en kort øving med
stemmepedagog Anne Kleivset
før finalen i «Norske Talenter
».
I kveld står Sunniva Unsgård
og Are Hembre i finalen i
«Norske Talenter». Onsdag
møttes det travle duettparet til
øving i kapellet i Thomas Angels
Hus. 19—åringene skal
framføre sin versjon av Queens
«The Show Must Go On».
Uavhengig av resultatet i talentkonkurransen
vil sangerne
fortsette med musikken.
Kom inn på «Konsen»
Sunniva Unsgård fra Skatval
har lang erfaring som sanger.
Hun begynte på Steinvikholm
Musikkteater i ung alder, og de
siste syv årene har hun hatt
fremtredende roller, blant annet
i operaen om Olav Engelbrektsson.
Til høsten begynner
Unsgård på musikkonservatoriet
ved NTNU, og hun er en av
de yngste som har kommet
inn.

– Jeg var usikker på om jeg
hadde lyst til å bli i Trondheim,
men «konsen» har et kjempebra
miljø. Dessuten har jeg
Steinvikholm i nærheten hvor
jeg kan få mer sceneerfaring
samtidig som jeg studerer.
Usgård møtte sin duettpartner,
Are Hembre, under oppsetningen
av Olav Engelbrektsson
i 2008.

– Stemmene våre passet veldig
bra til hverandre og vi har
sunget sammen siden, forteller
sangtalentet.

– En av de yngste
Kåre Bjørkøy er operasanger
og professor i klassisk sang ved
musikkonservatoriet. I vinter
har han hatt Unsgård som
ukentlig elev og gleder seg til
hun begynner på konservatoriet
til høsten.

– Sunniva er ett til to år yngre
enn de elevene vi vanligvis tar
inn. Mange søker i ung alder,
men de aller fleste trenger mer
modning, forklarer Bjørkøy.
Professoren gir Steinvikholm
Musikkteater mye av æren for
det unge talentet.

– Operaskolen har vært utslagsgivende,
både Sunniva og
Are har fått mye rutine. I tillegg
til Sunniva tar vi inn enda en
sanger fra Stjørdal, Anne Birgit
Røkke, som også har gått på
Steinvikholm. Tidligere har vi
ikke tatt inn noen sangere fra
Stjørdalsregionen, men nå begynner
miljøet virkelig å blomstre,
nikker Bjørkøy.
Gullstruper
Det hersker liten tvil om at Unsgård
og Hembre har en stor
musikalsk framtid foran seg.
Lovordene kommer fra flere
hold, og sangerne har et godt
støtteapparat fra Steinvikholm
Musikkteater, som har fulgt
dem gjennom «Norske Talenter
». Musikalsk instruktør
Anne Kleivset stiller gjerne opp
for å veilede sangerne før finalen.

– Jeg ringer og de bringer. To
gullstruper det er veldig artig å
samarbeide med, smiler Kleivset,
før hun går i gang med å
diskutere stemmefordelingen i
duetten.
Operasjef ved Steinvikholm
Musikkskole, Randi Spets, er
stolt over Unsgård og Hembre.

– Are og Sunniva er prektige
ambassadører for hele Trøndelag.
Det er bare å stemme, oppfordrer
Spets.
Sangerne selv ser ut til å ha
god kontroll på finalenervene,
men konkurranseinstinktet lever
i beste velgående.

– Det er artig med konkurranse
og vi vil jo veldig gjerne
vinne, smiler sangerne.

Mørket og smerten: Tyrkiske Asli Erdogan er årets hovedforedragsholder på Norsk litteraturfestival
på Lillehammer, og avbrøt sin vitenskapelige karriere som atomfysiker for å bli forfatter. Hennes romankarakterer
har gjerne et begjær mot det mørke og voldelige i fremmede byer.

henne. Hun ranker seg og poserer
en smule.
Nå har hun saktens levd et
mer intenst liv enn en gjennomsnittlig
norsk kvinne. I Tyrkia
blir hun overvåket og føler stadig
på redselen. 44—åringen tok
en mastergrad i atomfysikk etter
å ha jobbet to år i CERN, den europeiske
organisasjonen for
kjernefysisk forskning.
Hun jobbet 15 timer daglig,
men om natta skrev på det som
til slutt skulle bli romanen «Den
mirakuløse mandarin».
Insomnia

– Det var knallhardt, men jeg
måtte bare skrive. Men jeg led av
insomnia etter perioden i Genève.
Jeg sov ikke på sju måneder.

– Romanene dine er ikke spesielt
hyggelige, det er mye smerte?

– Ser du en kvinne bli voldtatt
bli gata på vei hjem, setter du
deg ikke ned for å skrive romantikk.
Da skriver du om akkurat
den smerten.

– Tyrkia er et
totalitært regime.
På den Det
internasjonale
presseinstituttets
liste som rangerer
pressefrihet, ligger
vi på en 119. plass.
Det er i samme
sjikt som Iran.
ASLI ERDOGAN